Kroppspress – hva kan gjøres

INTRODUKSJONS TEKST

«Kroppspress handler om at du føler forventning til at kroppen din burde se ut på en spesiell måte.»
Press (Redd Barna Ungdom), august 2019

Kropper er fra naturens side forskjellige. Vi blir møtt med en strøm av budskap gjennom media – ikke minst sosiale medier – om at det er en bestemt måte å se ut på som er mye bedre enn alle andre. Mange kjenner på at de ikke er bra nok og får det dårlig.

«Det skal være en fin vinkel på mellom 100 og 105 grader mellom leppen og nesen.»
Plastisk kirurg, Jarl Bunæs i programmet Perfekt nok,
NRK TV, februar 2019

“I just didn’t feel desirable or pretty. I really wanted bigger lips.»
Kylie Jenner, Mai 2018 

«I cried today. The fact that some people (including me) think they have to do fillers to be beautiful, makes me so sad.»
Maren Turmo, Instagram 

Vi må ta kroppspress på alvor. Jenter som er misfornøyde med utseende sitt er mye mer plaga med psykiske vansker enn jenter som har det ok med utseendet. Og de siste åra har   psykiske vansker, blant anna depresjon, blant ungdom blitt mer utbredt.

Så mange som syv av ti ungdommer opplever et press «om å se bra ut eller ha en fin kropp». Det er store kjønnsforskjeller. 35 prosent av jenter føler på mye eller svært mye kroppspress mot 10 prosent av gutter. Men det er en tendens til økt kroppspress også blant gutter. 

Sosiale medier peker seg ut som en åpenbar kilde for kroppspress. Forskning hvor ungdom utsettes for massiv påvirkning av utseendefokuserte bilder fra Instagram, viser at forsøkspersonene blir nedstemte og får et mer negativt kroppsbilde.  Sosiale medier er en arena som legger opp til sammenlikning av eget utseende med influencere. Influencerne  legger et stort arbeid i å nå opp til kravene i den gjeldende trenden for utseende, – også ved hjelp av operasjoner.

«Blant disse ti toppbloggerne har åtte fikset på utseendet: Pilotfrue: – Jeg lurer litt på hvor den onde sirkelen skal ende»
VG, 29 februar, 2016

Ansvar

Men hvor skal man ta fatt for å få redusert kroppspresset? Debatten går om hvem som har mest ansvar; – de som legger ut de utseendefokuserte bildene, eller vi som lar oss påvirke.

«Dagens kroppspress er vanvittig, og noe vi MÅ ta på alvor (…) Influencere og media kan ikke lenger late som at valgene de tar eller hvilke saker de velger å publisere, ikke påvirker.»
Kristin Gjeldsvik, blogg, 11. oktober 2018

«DU! Du har makten! Det er bare å ikke klikke inn. Distanser deg
Sophie Elise Isachsen, blogg, 29. februar 2016

«Jeg mener at man kan ruste unge blogglesere til å håndtere informasjonsstrømmen de blir utsatt på en bedre måte.»
Funkygine, blogg, 13. juni 2018

I dag er det kommet etiske retningslinjer som har til hensikt å hindre at profesjonelle influencere legger ut innhold som skaper skadelig kroppspress. Retningslinjene ble bestilt av regjeringa. En skisse ble utarbeidet av Medietilsynet. Men influencer-bransjen sjøl kom dem i forkjøpet med Sunn-fornuft plakaten.

Sunn-fornuft plakaten har fokus på spiseforstyrrelser. Den er opptatt av at influencere ikke skal opplyse om vekta si og ikke legge ut råd om slanking. Men den er ikke tydelig når det gjelder kosmetiske inngrep. Da er retningslinjene i skissa fra Medietilsynet klarere:
«Påvirkere skal ikke markedsføre eller promotere kosmetiske inngrep eller injeksjoner som har til hensikt å gi en varig eller langvarig endring av utseende, for eksempel silikon og fillers.»

I september 2019 kom det regler for influensernes reklamevirksomhet som Annonsørforeningen (Anfo) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) står bak. Disse reglene bygger på skissa fra Medietilsynet. Det er oppretta et utvalg, Fagutvalget for Influencermarkedsføring, som publikum kan klage til dersom de finner at en influenser reklamerer for «varer og tjenester med budskap som kan føre til misnøye med kropp og utseende hos barn og unge voksne «. Og straffa hvis influenseren blir funnet «skyldig»? «Name and shame! Vi sender ut en pressemelding og henger dem ut,» sier Geir Engen, fagsjef i Mediebedriftenes Landsforening.

Dette nye regelverket gjelder kun reklame. Skissa til Medietilsynet så til å ha et videre siktepunkt. Dere het det at influensene ikke skulle promotere (fremme) kosmetiske inngrep. Når dette nå er droppet, betyr det etter alt å dømme at influensene kan fortsette å fortelle å fortelle om sine operasjoner – og å fokuserer på opererte kroppsdeler i bilder – så lenge de ikke reklamere for klinikken hvor de fikk det utført. «Vi er ikke et smakspoliti eller et meningspoliti (…) Reglene handler kun om reklameinnholdet», presiserer Geir Engen.

Sunn-fornuft plakaten gjelder bare for dem som frivillig slutter seg til den, og brudd på den får ingen oppfølging, mens man kan klage inn en influenser til Fagutvalget for Influencermarkedsføring uansett om influenseren er enige i forbudet mot reklame som kan føre til kroppspress.

Men spørsmålet er om dette er tilstrekkelig for å demme opp mot kroppspress. Ingen av de to regelverkene vil være i stand til å hindre influencere i å fortsette med å legge ut mer eller mindre avkledde utseendefokuserte bilder som forteller: «Utseende er viktig. Se på meg. Det er sånn man skal ut.»

Det er denne type bekymringer som ligger bak når medieviter Anki Jørgensen er redd for at Sunn-Fornuft Plakaten kan virke mot sin hensikt. Hun mener bloggerne som skriver under på plakaten «får et slags kvalitetsstempel som kan gi kroppshysteriet faglig tyngde og aksept».

Kanskje kunne det være en ide å tildele influencere kroppspress-poeng? Morten Hegseth, programleder i VGTV, har lagt et fram et forslag i denne gata. Å havne på toppen av ei kroppspresser-versting-liste ville være dårlig publisitet og kanskje gjøre det vanskeligere for influenceren å skaffe reklameoppdrag? Hvem kan ta jobben med å lage lista? Kanskje Press (Redd Barna Ungdom) som allerede jobber med kroppspress som tema? 

Motstandskraft

Et svensk forskningsprosjekt viser at hvordan ungdom håndterer kroppspress i stor grad er avhengig av om de har et bevisst og kritisk forhold til de utseendeidealer som presenteres i media. Men også at foreldre og venner har stor betydning; – altså hvilken holdning de nære omgivelsene har til kropp.

«Å snakke mye om at du synes rumpa di er for lita, gjør at mange av venninnene dine vil ta en kikk på rumpa si»
Emma Linnea Larsen,  20 år, i et innlegg til Aftenposten, 26 mars 2019

Men det er ikke alltid – og for alle – enkelt å forholde seg kritisk. Influencerne bryter ned den kritiske distansen – og bygge opp tillit og en opplevelse av nærhet – ved å komme med tilsynelatende intime betroelser om privatlivet sitt og ved å framstille følgerne som venner. 

«Dere har vært som venninner som har heiet på meg. Uten noen form for overdrivelse; – dere har reddet livet mitt. Jeg vil være et godt menneske for dere.»
Sophie Elise Isachsen i boka Forbilde

Det kan være lett å glemme at influencerens levebrød går ut på å få følgerne til åpne lommeboka og kjøpe de produktene influenceren anbefaler.

«Jeg ser på dere som mine bestevenner (…) dere kan altså stole hundre prosent på meg (…) Jeg elsker dette kosttilskuddet.»
Isabell Raad, blogg, 15.05.2019 

Mange av følgerne til utseende-influencere er bare 12-13 år. Vil det være realistisk å tro at disse skal kunne utvikle en kritisk forståelse av influencerens virksomhet og budskap? Bloggeren Funkygine mener skolen må ta oppgaven. Vil skolen være i stand til nå fram? Hvordan kan det i såfall gjøres? 

« … det som provoserer meg og mange andre er hvordan plastisk kirurgi har blitt så mye blogget om og glorifisert i media. Det har selv påvirket meg til å ta plastisk kirurgi, jeg var ung og usikker på meg selv og lot meg påvirke. Har lært mye om meg selv nå og angrer utrolig mye. Anbefaler at du leser forskning på området f.eks “objectification theory” som jeg har vært veldig opptatt av.»
Anonym, i kommentarfeltet på bloggen til Sophie Elise Isachsen, 22.05.2018