Aktuelt

9-åringer med tilgang til … alt?

Mars 2020: En undersøkelse fra Medietilsynet viser at halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier, og 65 prosent av tiåringene. 90 prosent av 9 – 18-åringer er på ett eller flere sosiale medier.

Undersøkelsen tar ikke opp hvilke begrensninger 9-åringer har på sin internettbruk; – for eksempel gjennom programvare som gir «foreldrekontroll». Uten slike begrensninger har 9-åringer i prinsippet tilgang til alt som ligger ute på nettet.

Undersøkelsen forteller at nesten alle barn og unge i alderen 9 – 18 år bruker YouTube (95 %). Deretter følger Snapchat (80 %), TikTok (65 %) og Instagram (65 %). Omtrent halvparten 9 – 18-åringer bruker Facebook.

Rapporten «Barn og medier 2020: Om sosiale medier og skadelig innhold på nett Delrapport 1, 11. februar 2020», finner du her.




Kosmetisk kirurgi:
Valget ditt får konsekvenser for andre

«Feilslått bruk av kardemommeloven», skriver Solveig Sønderland Buvik i en kronikk i Dagsavisen (26.02.2020). Hun går løs på oppfatninga om at «JEG må da få gjøre det JEG vil med MIN kropp, så lenge det ikke skader andre.»

«Å gjennomføre plastisk kirurgi eller kosmetisk behandling er uttrykk for en holdning, og det bidrar til en kultur (endring). Valget ditt får dermed konsekvenser for andre, selv om det ikke er deres kropp kirurgen skjærer i», skriver Buvik.

Buvik mener vi aktivt må jobbe for et samfunn med plass til utseendemessig mangfold og at kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling bidrar til å svekke denne verdien. Kosmetisk kirurgi bygger oppunder ideen om at det eksisterer et utseendesideal vi alle bør forsøke å bli mest mulig like.

Buvik henter opp et argument, som også har vært framført gjentatte ganger fra influenser Kristin Gjelsvik: Hva om du får barn? Barnet ditt vil ikke ligne på deg fordi du har endret utseendet ditt gjennom operasjon. Ditt valg om å operere deg forteller barnet at utseendet det har arvet etter deg ikke er bra nok. Buvik påpeker at valget ditt også vil påpeke andre omkring deg.



Kosmetiske kirurgi:
Gir makt til kvinnen?

Kan kosmetisk kirurgi forsvares fra et feministisk standpunkt? Ja, mener skribent Emma Stone : Kosmetisk kirurgi kan «hjelpe kvinner til å endre sitt ytre så det bedre samsvarer med deres indre landskap». Dette er en form for «empowerment», skriver Stone på et nettsted som også hjelper deg å finne fram til en plastisk kirurg.

Stone viser til feministisk kritikk av kosmetisk kirurgi som tiltak for å underlegge kvinnekroppen krav om tilpassing til stereotypiske og snevre, ekskluderende utseendeidealer. «Men plastisk kirurgi kan i like stor grad bli brukt til å frigjøre kvinner slik at deres kropper kan bli mer i samsvar med deres identitet», skriver Stone.

Stones argumenterer med at kosmetiske kirurgi bare er en naturlig utvidelse av andre, eksisterende tiltak for «å se bra ut» som sminke, hårstyling, mote og work out.

Stone viser til forskning, en spesifikk undersøkelse, som konkluderer at kvinner som opererer seg for å forbedre sin selvfølelse oppnår bedre trivsel. Denne konklusjonen er imidlertid omstridt.

Dårligere mental helse

En norsk undersøkelse viser at unge kvinner som legger seg under kniven har dårligere mental helse enn andre. «Denne gruppen hadde flere problemer i utgangspunktet. Og etter operasjonene blir det noe mer av det. De har en økning av depresjoner, angst og spiseforstyrrelser, og også atferdsproblemer og alkoholbruk», sier forsker Ingela Lundin Kvalem ved Universitetet i Oslo.

Den norske undersøkelsen viser at deres kroppsbilde før operasjonen ikke er dårligere enn gjennomsnitt. «Det antyder at de ikke nødvendigvis pynter på utseendet fordi de er spesielt kritiske til sitt eget utseende, men heller at de har andre problemer som de forsøker å gjøre noe med», sier Kvalem. Hun tror kosmetiske operasjoner kan virke som en rask og effektiv måte å gjøre livet bedre, men når den store forandringen uteblir kan resultatet istedet bli en skuffelse som slår ut i symptomer på dårlig mental helse.



Jane Fonda 82 år:
Ikke flere plastiske operasjoner

Februar 2020: – Jeg er ferdig med plastiske operasjoner. Jeg skal ikke kutte meg selv opp flere ganger, sier den 82-år gamle filmstjernen Jane Fonda.

Hun forteller at avgjørelsen ikke har kommet lett:
– Det har vært en lang og sammenhengende kamp (…) Jeg må kjempe hver dag for å akseptere meg selv, sier hun i et ferskt intervju med kanadiske Elle.

I et intervju i 2011 fortalte hun om bakgrunnen for problemene med å akseptere sitt utseende. Hun hadde en far som lærte henne at hvordan hun så ut var det eneste som betydde noe. Han fortalte henne:
– Om du ikke ser perfekt ut, kommer du ikke til å bli elsket.
Fonda har også vært åpen om at hun har hatt spiseforstyrrelsen bulimi.

I dokumentarfilmen om hennes liv sier Jane Fonda at hun hater det faktum at måtte endre seg for å føle at hun var ok. Hun peker på en annen filmstjerne, Vanessa Redgrave, og ønsker at hun kunne aldres på samme naturlig måte.
– Jeg elsker Vanessa Redgraves ansikt.



Kristin Gjelsvik: Bekjemper kroppspress, utøver kroppspress

18. feb 2020: Kristin Gjelsvik er kjent for sin kamp mot kosmetisk kirurgi og kroppspress, men bommer likevel stygt i sitt virke som influenser. For andre gang på kort tid legger hun seg flat. Hun fjerner innhold fra podacsten som hun innrømmer skaper kroppspress.

Vi skal ikke her gjenta hva som ble sagt, men i den «lette praten» mellom Gjelsvik og podcast-partner Belinda Jakobsen falt det svært negative utsagn om spesifikke utseendetrekk. Første gang dreide seg om penis, nå sist om pupp og kjønnslepper.

«Vi har sagt ting som har vært under enhver kritikk, og for dette ønsker vi å gi en en uforbeholden unnskyldning», skriver Gjelsvik på bloggen sin. Overtrampene er slettet og podcastene ligger ute i «vasket» utgave. Podkastens utgiver Adlink opplyser til VG at temaet som nå er slettet var kroppspress, men vil ikke kommentere ytterligere.

Også Kristin «lever av å selge annonser»

Influensere må skape innhold for å ha noe å hekte reklame på. De lever av å være levende reklametavler og i det øyeblikket de ikke trekke oppmerksomhet tjener de ikke penger. 

Det betyr at de må ytre seg i en uendelig strøm. Det er det personlige som vekker oppmerksomhet og som gir følgere en illusjon om at det eksisterer et nært sosialt bånd mellom dem og influenseren. Det meste av ytringene handler derfor om influenseren sjøl; – det de gjør, tenker og ikke minst mener. Skal folk gidde å følge dem må de være tøffe i kjeften, gjerne på grensen av det provoserende. Det skal være underholdende. «Det er jo underholdning», sier influenser Sophie Elise Isachsen om episoden Rumpeoperasjonen i Sophie Elises Verden. 

Men det skal også være klokt. Det forventes at du som påvirker skal være en veileder i folks liv, at du skal si noe klokt om alt fra miljø til vippeserum. Og gjerne litt om dyrevern. Så skal det du sier være fulgt av bilder av deg sjøl – og gjerne hjemmet ditt – der du ser «deilig», «stilig» eller «raffinert» ut alt etter hvilken image du har skapt deg. Sånn får du hekta på reklame for klær, utseendeprodukter og interiør. 

Men når du skal produsere så mye innhold – med så mange sprikende krav på nakken – er det bare ikke mulig å være gjennomtenkt, aktsom og presis hele vegen igjennom. Og det bør du være når det er vanskelig tema som blir berørt; – utseende, kropp, kroppsbilde, selvtillit og kroppspress.

Så hva med å ikke ytre seg så mye? Dempe strømmen av innhold? Men da tjener ikke influenseren penger …  ? «Du kan godt si at jeg støtter oppunder forbrukersamfunnet vi lever i nå, men det er jobben min. Jeg lever av å selge annonser», sier influenser Sophie Elise Isachsen. Hun ble spurt av VG om hvordan hun får miljøengasjementet sitt til å gå i hop med det at hun oppfordrer flere titusen mennesker til til å kjøpe ulike produkter hver eneste dag. 

Her et par tilfeldig plukk fra påvirker Gjelsvik når hun gjøre jobben sin: «Leppestiften kommer fra Urban Decay (som selvfølgelig er 100% cruelty-free). Fargen heter 100 Degrees, og den er rett og slett fantastisk! … Flere har ønsket å se flere bilder av helgens bord … jeg finner alltid det jeg trenger på Nille… « 

Å overtale folk til å kjøpe i den norske sammenhengen, hvor vi kaster alt for mye og hvor klimaavtrykket gjennom forbruk er alt for stort, det er ingen god ide. Det er jo bare om fint om vi forbruker mindre og influenserne tjener mindre på å prakke på oss ting vi ikke behøver! Det er også godt for lommeboka vår. Om influenserne tar seg en vanlig jobb, kan de påvirke i fritida si. Da trenger de ikke lenger være reklameselgere. De vil ikke være avhengig av «støtte oppunder forbrukersamfunnet» i sin tilstedeværelse i sosiale medier. Da slipper også de å pøse ut innhold hver dag. Da får tenkt seg om. Så blir det færre sleivspark og overtramp. Så slipper de å legge seg flate.  Best for alle! 

Rumpebilder fjernet:
«Ikke i tråd med verdier»


Februar 2020: – At ingen i EF Norge trakk i nødbremsen før dette nådde ut som reklamemateriell for språkreiser og utdannelse, er ikke til å tro, skrev VG journalist Tone Sofie Aglen i en kvass kommentar.

Fra Dagbladets nettside 20. februar 2020

Aglen spiddet penna i reklamesamarbeidet mellom EF (Education First) og påvirker Sophie Elise Isachsen. Isachsen ble betalt for å dra til Hawai og rapportere begeistret om EFs tilbud på språkreise dit. Utdanningstilbud skulle man tro. Men nei, skolen var lukket. Det var helg. Og Isachsen tilbrakte tida på stranda. «Samarbeidet resulterte i bilder av en lettkledd Sophie Elise som (…) viser frem rumpa si i nærheten av vann», skriver Aglen. 

Bildene ble kritisert i kommentarfeltet på Isachsens blogg. Hun til motmæle. Hun mente folk som synes «det er plagsomt at jeg er i bikini med såkalt “rumpa opp i kamera” kunne holde seg vekk fra bloggen til hun var tilbake i Norge. Hun gikk ut fra at kritikken kom bare fordi det var en operert rumpe som ble vist fram. Hun tilføyde: «Men dere, hvor mange år skal folk bruke på å forstå at jeg åpenbart liker bilder av kropp, og å vise kroppen min, haha. Dette er jo Sophie Elise..?»

Reklamekampanjen lå ute i to måneder både på EFs nettsider og på Isachens blogg. Så kom dette oppslaget hos NRK: «I grenseland for hva som er lovlig», mener førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI, Monica Viken. Viken viste til lov mot kjønnsdiskriminerende reklame:
– Nettopp den manglende sammenhengen ha betydning; typisk du ser en kvinnekropp, gjerne litt lettkledd og uten at du da ser sammenhengen med produktet så vil det lettere kunne være lovstridig.»
– Reklame med (…) veldig mye fokus på kropp og utseende kan bidra til økt kroppspress- og kjøpepress, og samtidig bidra til at de unge får dårligere selvtillit, uttalte Kamilla Knutsen Steinnes som forsker på reklame på sosiale medier.

VG og Dagbladet fulgte opp med egne oppslag og plutselig kom EF Education til å tenke på at organisasjonen har «verdier». De avpubliserte bilder og la avstand til Isachsen. De understreket at det ikke var inngått noe samarbeidsavtale for 2020.
– Hvilke verdier, spurte VG.
Men det var ikke EF villige til, eller i stand til, å svare på.

Vi lar Aglen fra VG få siste ordet i denne saka:
– Snakke litt om kroppspress den ene uken, for så å legge ut sexy rumpebilder den neste? Demonstrere for klima den ene uken, for så å dra til Hawaii uken etter? Null stress, tydeligvis, så lenger det gir penger i den voksende kassa.



Ulrikke Falch: Ikke lenger en influenser …

Feb 2020: Takk for meg! Ulrikke Falchs siste Insta-post forteller at vi ikke lenger vil finne henne på sosiale medier. Hun har vært en av de mest betydningsfulle influenserne de siste åra. «På tide å finne verdi i hvem jeg er uten all den kunstige bekreftelsen», skriver Falch.


«Bevisst på at du påvirker

Feb 2020: «Jobber du som profesjonell oponionsleder, har du influencer som yrke, har du et profesjonelt ansvar. Du bør være bevisst på at du påvirker.» 

Dette skriver kommunikasjonsrådgiver Ellen Morgenstierne. Hun tar for seg debatten om TV-programmet hvor influencer Sophie Elise Isachsen tar med seg et kamerateam inn inn til rumpeoperasjon. «Det er jo underholdning», sier Isachsen.

I oppsummeringa til slutt i episoden av Sophie Elises verden, som har tittelen Rumpeoperasjonen, sier Isachsen seg fornøyd: «Det føles bra (…)  Det er jeg som skal være fornøyd med meg sjøl». I etterkant har det vist at operasjonen, som var annonsert som utbytting av implantat i rumpa, også resulterte i ny og drøyere hofteprofil. Mer som Kardashians. Isachsen har lagt ut masse bilder med fokus på sine nye hofter på instagram, inkludert en video med teksten «My hips dont lie». Når Isachsen blir spurt om hun også har gjort noe med hoftene svarer hun: «Jeg skylder ingen å fortelle alt hva jeg gjør». VG-TV spør: «Så du vil ikke bekrefte eller avbekrefte om du har gjort en hofteoperasjon.» «Du får se i serien», svarer Isachsen, men serien sier ingenting om hofteendringa. I etterkant har TV-2 og Isachens manager, Jon Olav Isachsen, forsvart valget med å vie operasjonen oppmerksomhet på TV. De hevder det dreide seg kun om en nødvendig utskifting av implantat i rumpa og at dette demonstrerer nedsida ved kosmetiske operasjoner, dvs faren for at ting kan gå feil.

Influencer Kristin Gjelsvi brukte anledninga under prisutdelinga på Vixen Awards til å kritisere Isachsen. Isachsen vant prisen for «Årets business». Gjelsvik fikk pris for «Årets sterke mening» på bakgrunn av sin kritikk mot kroppspress fra influensere. Så konfrontasjonen var kanskje å forvente? 

Gjelsvik hevdet i sin takketale at TV-programmet til Isachsen fører til normalisering av kosmetisk kirurgi og dermed mer kroppspress. Gjelsvik på sin side ble beskyldt for personangrep og mobbing. 

– Når man angriper enkeltpersoner, så liker jeg ikke det i det hele tatt. Så det synes jeg er dårlig gjort, og det er en form for mobbing, sa Isachens samarbeidspartner og venn, Joakim Kleven til Dagbladet.

Det er denne problematikken Morgenstiernes kommentar konsentrerer seg om: «Det (er) ikke «drama i Blogglandia» vi er vitne til når én blogger angriper en annens forretningsmodell. Det er berettiget kritikk av en virksomhet og et samfunnsproblem. (…) Det handler ikke om unge jenter med bedrifter som heter det samme som de selv. Det handler om bedriften, og det handler om en struktur av en bransje. Det handler om manglende reguleringer, og om bloggplattformenes ansvar. «

Meningene blant andre influensene er delte. Isabelle Raad som tidligere delte alt om sine plastiske operasjoner støtter når Gjelsvik: «Er det en person som fikk meg til å tenke meg om når det gjelder påvirkningskraften min og hvor skadelig det er å nærmest promotere plastisk kirurgi, så er det henne», skrev hun på bloggen sin i etter bråket på Vixen Awards.

Gjelsvik får også støtte fra Supporterfrue, Line Victoria Husby, som tar et oppgjør med sin tidligere opptreden på blogg: «Jeg påvirket negativt. Jeg plantet de verst tenkelige tankene vi kan ha om oss selv i leserne mine. «Er jeg ikke bra nok?»»

Sofie Elise Isachsen svarte på kritikken i et innlegg i VG: «Jeg ønsker en verden hvor det er plass til alle, også de som har operert, også de som liker å ta lettkledde bilder, absolutt alle.» Hun vender oppmerksomheten mot behovet for å bevisstgjøre unge: «Kan man egentlig skjermes fra alt som er potensielt skadelig? Er dette i det hele tatt en realistisk måte å se på problemet? Eller skal man lære unge at sosiale medier faktisk kan være skadelig (som jeg helt ærlig tror de aller fleste unge vet), og at det er spesielt skadelig om du er usikker fra før.»



Vil vi være oss selv?
Som vi er?
Også på sosiale medier?

Jan 2020: VG har samlet fem unge folk som legger ut bilder av seg sjøl på sosiale medier, men redigerer dem først. VG tar enkle portrettbilder og ber dem selv redigere slik de ville gjort på sosiale medier. Hva vil de redigere? Hvorfor redigerer de?

Veronica Lauritsen (31): – Jeg har retta på leppa mi som jeg synes så veldig sur ut. Nesa har jeg gjort litt mindre, jeg har løfta bryna og gjort hårfestet litt mindre, øynene hvitere. Jeg har satt på vipper og eyeliner. Bildet er en bedre versjon av meg selv og det sånn jeg ønsker å se ut. Jeg synes jo ikke noe om at man redigerer bildene sine til det ugjenkjennelige. 
Jan Arne Engesveen (21): – Jeg har gjort meg litt brunere, litt høyere hvis det er helfigur. Man ser bra ut som man er, men man har gjerne noen komplekser som man gjerne kan fikse på.
Ronai Alkan (24): — På det uredigerte ser jeg mye rart som jeg egentlig ikke vil se. Jeg smoother ansiktet, så fjerner jeg urenhetene mine lite grann men ikke for mye. Jeg er med i gruppe som redigerer veldig mye. Sånn sinnsykt at de kan redigere hofter og rumpe og litt pupper.
Miriam Raaum (21): – Du blir jo påvirka av hva alle andre gjør. 

This image has an empty alt attribute; its file name is emilie-asks-250x2400.jpg

– Hva mener dere om redigering av selfies på sosiale medier? Mitt fokus: Hvordan kan det påvirke?



Blir lurt …

Jan 2020: Vi stoler ikke på reklame. Vi hører heller på influensernes anbefalinger. «Det vi låner av influenserne er troverdighet», sier Erik Solheim i mediebyrået Carat. Men hvor troverdige er influenserne?

Aftenposten (30. jan 2020) har fått et laboratorieselskap til å undersøke de såkalte «skjønnhetspiller» som får anbefalinger av mange influensere. Laboratorieselskapet konkluderer med at forbrukerne blir lurt. Det blir framsatt ulovlige helsepåstander; – det vil si påstander om at produktet skal ha positiv virkning på helse og kropp som det ikke finnes vitenskaplig dokumentert grunnlag for.

Kun en av de mange bloggerne som reklamerer for produktene ønsker å svare på kritikken.
–  Hvis informasjonen ikke er dokumentert og ikke stemmer, så må jeg bare beklage å ha videreformidlet det, skriver bloggeren Andrea Sveinsdottir (25). Kristin Gjelsvik forteller at hun fikk cirka 40.000 kroner fra Good For Me for ett Instagram- og ett blogginnlegg om betakaroten (som skal gi brunere hud) for fire år siden. Etter en stund angret Gjelsvik på samarbeidet og slettet innleggene.

Heller ikke firmaene som står bak omsettinga av produktene i Norge svarer på de spørsmål Aftenposten ønsker å stille.

Av saken i Aftenposten går det fram at de største influenserne i Norge kan få 200 000 kr for et instagraminnlegg hvor de anbefaler et produkt. De mellomstore får noen titusen. 

Fra artikkelen i Aftenposten
This image has an empty alt attribute; its file name is emilie-asks-250x2400.jpg

– «Låner troverdighet», står det i ingressen? Det burde vel heller stå «kjøper troverdighet»? Når vi ikke stoler på påstandene i reklame er det antakeligvis fordi vi vet at de som står bak vil tjene på å få oss til å kjøpe. Men sånn er det vel med influenserne også? Når deres forsøk på å påvirke oss til kjøpe er vellykka stiger de i markedsverdi, får mer betalt.



Jenter utøver kroppspress – mot gutter

Jan 2020: Tariq er en av programlederne i debattprogrammet for ungdom – Chattes – på Nrk. I et program, som tar opp likestilling, forteller han om egne erfaringer med kroppspress.

Tariq i dag som programleder. Tariq fra fitness-konkurranse ….

På slutten av ungdomsskolen fanget han opp kommentarer fra jentene som gjorde at han følte seg for pinglete og lite muskuløs.
– Det er det jentene sier om deg som betyr noe, sier han.
Han tok fatt på trening og kosthold som etterhvert ble mer og mer ekstremt. Han deltok i fitnesskonkurranser. Før konkurransene lot han være å drikke i 18 timer for å få ned veskeinnholdet i kroppen. Han fikk et unormalt forhold til mat:
– På slutten av perioden med fitness satt jeg stort sett på rommet mitt og så på videoer av folk som spiste. Det var slik jeg fikk tilfredsstilt sulten, forteller han.
–  Det tok to år før jeg fikk et normalt forhold til mat. Jeg klarte ikke å finne balansen.

I programmet er det jenter som bekrefter Tariqs erfaring med deres rolle som utøvere av kroppspress.
– Jeg skal ikke legge skjul på det. Jenter snakker veldig mye om gutters kropp og utseende, sier Parva.

This image has an empty alt attribute; its file name is emilie-asks-250x2400.jpg

Er det flere som kjenner seg igjen her? Hvorfor oppstår sånt snakk? Bør vi gjøre noe med det?



«Selgere av dårlig selvtillit»

«Deres eneste jobb er å være en vandrende reklameplakat. Det de egentlig selger, er dårlig selvtillit», skriver Tegne-Hanne i et rikt illustrert innlegg om influensere.

Hun beklager seg over manglende muligheter for å finne «humoristiske overdrivelser» når det gjelde tiltakene influensene setter i verk for mekke utseendet sitt slik at de blir lik mer andre mer kjente influensere. Hun viser i karakteristisk strek fram «fettfrysing, nervegift i fjeset, rumpeimplantat, tatovere sminke» og «operere øyelokk».

Sjekk ut sjøl! Her er mulighet for mosjon av smilebånd (om du ikke bruker botox av frykt for smilehull) og kanskje noen viktige poeng?


Snarvegen til sixpack

«En ny type inngrep – som vi fram til nå egentlig ikke trodde var mulig», skriver Dagbladet (3. nov 2019) Fettsuging og kirurgi som strammer opp bukveggen for å oppnå sixpack er «en av de nye trendene», forteller plastikkirurg Børge Davik. Han kan fortelle om «stadig større etterspørsel».

«Juks», sier Funkgine-tvillingene, Emil og Silas Massa Vasstrand (22) i en oppfølger i Dagbladet. «Man bør heller trene seg opp til en sixpack», mener Emil. Det er nettopp dette de to har blitt kjendiser på. 22-åringene mener i følge Dagbladet at kroppspress blant gutter er noe som må snakkes mer om, og forteller at de kjenner flere i sin egen vennekrets som sliter noe med kroppsbildet.

Emil Massa Vasstrand på Instagram

«Forskning viser at også gutta sliter med det økende kravet om å ha den «perfekte» kroppen», forteller lege og forfatter, Mogstad. «Hos gutter og menn viser det seg mer gjennom en overopptatthet av å ha nok muskler, lav fettprosent og veldefinerte muskler på de «riktige» stedene, som biceps og sixpack.»

– Hvorfor er det så viktig med en rad bulker på magen?
– Til overveielse for Emil: «Flere i vennekretsen sliter med kroppsbilde». Hvordan bidrar din insta-konto i denne sammenhengen?


Muskler som kosmetikk

Nov 2019: «For mange blir musklene en form for kosmetikk. De trener ikke styrke for å gå fortere på ski, være bedre i fotball eller ha en god helse. De trener kun for at musklene skal være store, uten at det har noe med musklenes funksjon å gjøre», sier Trine Tetlie Eik-Nes, forsker ved NTNU til forskning.no.

Eik-Nes refererer til funn i en studie – basert på data samlet av Harvard Univerity i USA – som fokuserer på unge menns forhold til kropp. Studien viser også at menn som er svært opptatt av å bygge muskler, har vesentlig høyere risiko enn andre for depresjon og slanking uten sammenheng med overvekt og også høyere sannsynlighet for å bruke ulovlige kosttilskudd, og anabole steroider, i følge forskning.no.

Dette er den største studien som noensinne er utført om gutter og kroppsbilde med fokus på muskler, og er første av sitt slag fordi den undersøker menn og deres forhold til kropp og muskler.  Den er resultat av et samarbeide mellom forskere ved Harvard og NTNU.

Anders, som deltok i NRK-programmet «Jeg mot meg», kjenner seg igjen i studien. Han sier til Nettavisen at han tror mange unge menn sliter med kroppspress på samme måte som jenter gjør, og mener Instagram bidrar negativt.
– På Instagram får du opp så mye reklame om alt fra treningsprogram til utstyr og kosttilskudd. I tillegg er det en plattform hvor menn som ser veldig bra ut, skaper seg store følgerskarer og blir idealer unge gutter ser opp til.

Anders brukte store deler av tenårene på å forsøke og oppnå akkurat denne kroppen. Til slutt tok det over hele livet hans, og hverdagen ble styrt av tvangstanker og strenge rutiner for mat og trening.



Selvmotsigende Selena?

This image has an empty alt attribute; its file name is emilie-asks-250x2400.jpg

Hei Selena! Kan kanskje se ut – fra instagrammen din – som om du prøver å leve opp til «samfunnets umulige definisjon av feilfri skjønnhet». Og om det er slik at du ikke har noe å bevise overfor andre på utseendefronten, hvorfor deler du? Legger ut utseendefokuserte strigla bilder?



Ett bilde av Kim verdt 90 mill kroner

Des 2019: Vil du bruke ett bilde av Kim Kardashian West i markedsføring må du bla opp 90 millioner kroner.

Det går fram av et erstatningskrav influenseren har retten mot et firma som har brukt et bilde av henne uten hennes godkjenning, i følge nettstedet minmote.no. Bildet ble brukt til å demonstrere hva en retusjeringsapp kan utføre. Erstatningskravet på 90 millioner kroner begrunnes med at det det Kardashian West ville ha fått dersom hun solgte rettighetene til å bruke bildet markedsføring. Personene bak appen hevder at de ikke kjente til at bildet var av Kardashian West.

Beløpet 90 millioner skal vi ta med ei klype salt. Det er et tall Kardashian West har kommet opp med for å få maksimalt ut av ei erstatningssak. Men er også med til å hype ideen om hvor mye den enorme verdien av påvirkningskrafta til influenceren er verdt når media sprer tallet i overskrifter.

Om ikke 90 millioner; – så stemmer det at at Kardashian West får mye betalt når hun anbefaler produkter og man kan koble bildet av henne til produktet. Hun har påvirkningskraft. De som betaler henne gjør det fordi de igjen tjener penger på det. Kardashian West sin påvirkning gjør at de selger mer. Folk blir påvirka.

Men har vi tenkt nøye gjennom hvilke budskap hun formidler? Hvilke verdier hun står for?
Hvorfor hun har påvirkning? Og: Ønsker vi å bidra til at det renner enda flere milliarder inn på kontoen hennes. Hun får betalt for at vi lar oss påvirke.



Forbedringskulten

Des 2019: «Skjønnhetskirurgien er med på å endre skammens karakter. Skammen knyttes ikke lenger til hvordan jeg er og ser ut, men til det jeg ikke gjør for å forbedre meg.»

Dette skriver filosofen Arne Johan Vetlesen i en artikkel i Morgenbladet 31. desember 2016. Artikkelen forsvarer sin plass under «aktuelt» som aktuell klassiker. Bedre er det knapt nok skrevet om de holdningsendringene som følger i kjølvannet av den teknologiske utviklinga innenfor kosmetisk kirurgi som gjør det mulig å endre på stadig flere deler av utseendet.

Vetlesen tar utgangspunkt i at det i 2016 var fem prosent av befolkninga i Norge som hadde fått gjennomført kosmetiske inngrep. «Vi føler skyld for det vi har gjort, men skam for den vi er», skriver Vetlesen. Men skammen endrer karakter når det blir mulig å gjøre noe med det vi tidligere trodde var uforanderlige trekk ved personligheten. Skammen kan bli knyttet til at man ikke griper de nye mulighetene. Her dreier det seg om ikke å benytte seg av de nye mulighetene til å korrigere utseende slik at det ikke avviker fra framherskende normer. Dermed blir skammen knyttet til noe man ikke har gjort og blir får også et preg av skyld, i følge Vetlesen.

Artikkelen tar også opp de verdiene som ligger bak ideen om at utseendet skal og bør «forbedres» gjennom å tilstrebe konformitet og fjerne mangfold; en ide som vinner terreng desto flere som benytter seg av kosmetisk kirurgi. Konformitetspresset øker.

Artikkelen kan leses i sin helhet i Morgenbladet på nett.

Kosmetiske inngrep: Standarisering av nese